Med denne oppgaven °nsker vi σ gi et innblikk
i Internets verden og analysere Internet-kulturen.
Oppgaven er myntet pσ skoleelever med liten eller ingen erfaring med
Internet eller datamaskiner. Oppgaven ble levert til vurdering ved
hjelp av elektroniske medier.
Vi synes det kan vµre pσ sin plass σ si litt om prosjektet nσ nσr alt er ferdig til framf°ring og innlevering. Vi brukte relativt lang tid pσ σ bestemme oss for hvilket emne vi ville konsentrere oss om. Sant og si var vi innom alt fra bilforurensing og milj°politikk til regnskogene i Brasil. Etter mye om og men, og noen tilsynelatende ul°selige konflikter oss pσ gruppa imellom, kom vi fram til - eller rettere sagt: vi ble n°dt til σ velge - Internet pσ grunn av mangel pσ tid. Alt i alt gikk prosjektet litt skjevt ut til σ begynne med, men vi er stort sett enige i at vi tok oss godt inn nσr vi var kommet litt pσ vei. Vi oppdaget fort at ikke alle visste like mye om Internet, og bestemte oss derfor for σ bes°ke en Internet-leverand°r som kunne gi oss litt informasjon om hva det var vi hadde begitt oss ut pσ. Mandag formiddag trappet vi opp utenfor Schibsted Netts lokaler pσ Storo i hσp om σ lµre noe vi ikke visste fra f°r av. Det viste seg σ bli et givende bes°k, og alt i alt fikk vi en god del ut av det. I l°pet av de dagene vi har hatt til rσdighet har vi pr°vd σ gj°re begrepet Internet litt mer forstσelig, slik at alle - uansett teknisk innsikt - kan fσ et innblikk i hva det er som herjer verden nσ for tiden. Formσlet med oppgaven har derfor ikke vµrt σ imponere verken lµrere eller elever med cybertermer og -uttrykk, men σ gi alle et lite kick for σ stimulere interessen for dette revolusjonerende mediet med et kritisk °ye.
Prosjektoppgaven gikk hovedsakelig ut pσ σ vinkle temaet inn pσ kultur. Et oppslagsverk definerer kultur som "noe som virker inn pσ menneskers handlemσte...som pσvirker den mσten en fungerer i samfunnet." Basert pσ dette har vi pr°vd σ finne ut hva Internet egentlig kan brukes til, og hvordan det kan assistere og vµre til nytte for folk bσde nσ, og i framtiden, nσr behovet for hurtig tilgang pσ informasjon sannsynligvis blir enda st°rre enn det er i dag.
Sist, men sσ avgjort ikke minst, har vi pr°vd σ gj°re oppgaven levende og interessant.
Les og lµr!
PS: Innimellom vil du finne en og annen link. Disse peker til ytterligere utredninger der vi f°lte vi ikke hadde rom til mer informasjon uten σ skrive oss vekk fra temaet.
PPS: Vi har for°vrig valgt σ skrive Internet konsekvent med Φn t, dette for σ understreke mediets internasjonale omfang.
Internet er ikke et kommersielt system som en enkeltperson eller et firma er ansvarlig for og tjener penger pσ. Det er ingen som sjefer over andre og forteller hva den enkelte skal legge inn pσ sin filtjener, eller server pσ fagsprσket. Kort sagt er Internet et verdensomspennende anarki, eid av ingen, administrert av alle som har lyst pσ en hobby. Rundt omkring i verden stσr et milliontalls datamaskiner med en ufattelig mengde informasjon. En gang i tiden fant noen ut at de kunne koble datamaskinene sine fysisk sammen med en ledning, slik at informasjonen pσ maskinene var like lett tilgjengelig for alle brukerne. Over tid utviklet dette seg til det vi i dag kjenner som Internet. Kort sagt: Internet er millioner av maskiner som er fysisk koblet sammen, enten via telefonlinjer eller via faste h°yhastighetslinjer. Ved σ koble sin egen datamaskin til et modem, kan en koble seg opp mot en av disse store maskinene, og pσ 1-2-3 fσ tilgang til all den informasjonen som finnes pσ alle maskinene rundt omkring i hele verden. Spesielt sensitiv informasjon, for eksempel hemmeligstemplede arkiver i den amerikanske regjeringen, beskyttes med det som kalles "brannvegger" (eng: firewalls). Dette er sikkerhetssystemer som gj°r det umulig for gamle Hansen σ finne ut hvor neste atompr°vesprengning skal finne sted. Selvf°lgelig finnes det folk som klarer σ bryte seg gjennom denne beskyttelsen ogsσ, men det krever en god del mer teknisk innsikt enn det vi kan formidle (synd...) For σ vµre helt sikker pσ σ ikke oppleve innbrudd i sensitive data, kan en selvf°lgelig la vµre σ koble seg pσ nettet, eller en kan la vµre σ distribuere slik sensitiv informasjon via nettet i det hele tatt.
For ytterligere informasjon om Internet, f°lg denne linken:
Bladet SPIRIT forklarer kort og enkelt om Internet
For ikke sσ lenge siden var det ytterst fσ som hadde h°rt om Internet, men plutselig, uten noen tilsynelatende grunn, begynte noen σ innse nytteverdien i dette "nye" mediet. Nσ for tiden skrives det side opp og side ned om Internet, og det σ ha internetabonnement er blitt et must for mange. Og det har absolutt sine fordeler. Den delen av Internet som folk flest benytter seg av, er e-mail, eller e-post pσ godt norsk. Nσr en kj°per et internetabonnement gjennom en tilbyder, fσr en automatisk en email-adresse. Denne andressen kan for eksempel se ut som f°lger:
olanordmann@sn.no
Dette kan se litt kryptisk ut for mange, men det er faktisk ikke sσ ille. Olanordmann er en sammentrekt form av abonnentens for- og etternavn. @-tegnet betyr noe slikt som at, engelsk for pσ eller ved. Sn er en forkortelse pσ internettilbyderen, i dette tilfellet Schibsted Nett. No betyr at serveren, filtjeneren ligger i Norge. Alt i alt ganske logisk. Denne adressen benyttes pσ samme mσte som adressaten pσ et brev, men forskjellen er at mottageren kan fσ beskjeden med en gang han kobler seg til tjeneren, gjerne omgσende for den saks skyld.
Stadig flere bedrifter velger σ satse pσ Internet som et medium for σ fortelle kundene sine om nyheter, oppdateringer og annen nyttig informasjon . Via Internet kan det foregσ en toveiskommunikasjon mellom forhandler og bruker. Forhandleren kan legge ut nye versjoner av programmer, prislister ol, og kunden kan gi tilbakemelding om feil og mangler produktene mσtte ha, og eventuelle kommentarer. Slik elektronisk post har i mange tilfeller tatt fullstendig over for den gamle mσten hvor postverket var involvert.
Trykk her for σ lese en artikkel om hvordan E-Post truer det tradisjonelle postverket.
Microsoft, sannsynligvis verdens st°rste programvareleverand°r pσ verdensbasis, lar vanlige brukere fσ teste programvaren deres f°r den slippes ut i butikkene, slik at brukerne selv kan finne feil og mangler, og dermed spare firmaet for store summer og ressurser som ellers ville blitt brukt til testing og utpr°ving internt i bedriften.
Da Windows 95 ble lansert, fikk tusenvis av villige l°pende oppdateringer av systemet allerede to σr f°r det ble sluppet, og fant tusenvis av feil. Via Internet kunne testerne, pσ fagsprσket kalt betatestere, sende elektronisk post til utviklerteamet i Microsoft slik at feil kunne rettes opp i en fei. Pσ denne mσten sparte Microsoft atskillige millioner kroner, og de fikk et realistisk inntrykk av hvordan systemet oppf°rte seg i vanlig drift.
Vi har tatt kontakt med Interfoto - import°r av Nikons og Hasselblads produkter i Norge, som ogsσ den siste tiden har drevet med egen programvareutvikling. I alle tilfeller har Internet vist seg σ vµre et nyttig hjelpemiddel for de arbeidende i bedriften. For omtrent et halvt σr siden satte de opp en egen filtjener, og begynte σ ta i bruk e-post internt i huset. Ved bruk av Internet har de nσ mulighet til σ nσ alle kundene sine, de kan legge ut nye versjoner og oppdateringer av programvaren sin, samtidig som det blir lettere for en kunde σ fσ den hjelpen han eller hun °nsker. Telefonlinjene er ofte opptatt nσr en pr°ver σ ringe direkte til bedriften, men ved σ koble seg til Internet kan man pσ en enkel mσte sende e-post til den man °nsker σ snakke med, og vµre sikker pσ σ fσ svar innen relativt kort tid.
Det er kanskje ogsσ verdt σ nevne at en pσ Internet kan finne sσkalte newsgroups, konferanser om spesielle temaer, for eksempel feriereiser, diskusjoner om porno pσ Internet, matsider og lignende. Kort sagt - noe for enhver smak. Det er derfor mange ser pσ Internet som framtidens kommunikasjonsmedium. Her finner en alt en trenger, og noen vσger til og med σ si at det en ikke klarer σ finne pσ Internet, det trenger man ikke. Om du skulle vµre desperat etter σ finne stoff til stiloppgaven dagen etter, kan du engasjere sσkalte nettjegere, personer som kan hjelpe deg med σ finne det du trenger pσ kort tid. I sσ mσte er Internet blitt et eget samfunn i seg selv.
Det er interessant σ merke seg at uten bruk av Internet ville denne typen kommunikasjon (e-mailing og andre internettjenester) vµrt helt umulig σ gjennomf°re. Slik ser vi at Internet har blitt en viktig del av industrien og nµringslivet bσde i Norge og pσ internasjonalt plan. I begynnelsen av utredningen nevnte vi at definisjonen pσ kultur var noe som pσvirker den mσten en fungerer pσ i samfunnet. Med andre ord kan en faktisk si at Internet allerede har blitt en noksσ viktig del av kulturen.
I tillegg til newsgroups kan en delta i "online" debatter pσ Internet. Schibsted Nett hadde for ikke sσ lenge siden en debatt om porno pσ nettet. Linkene under viser til averteringen f°r debatten, samt et resymΦ av hvordan det hele gikk for seg. (Netscape 2.0 kreves for fullt utbytte av sidene...)
Schibsted Nett averterer debatten om pornografi i SN-Studio
Studio SN - diskusjon om porno pσ Internet
Etter hvert som internetfeberen tok av, fant man fort ut at det ble spredd mye griseri pσ nettet. Etter hvert begynte det σ komme lover som forb°d utveksling av uanstendig informasjon, men definisjonene pσ hva som var uanstendig var temmelig vage, sσ her var det rom for egen tolkning! Den kanskje meste kjente resolusjonen som ble vedtatt for σ innf°re sensur pσ nettet er den amerikanske Telecommunications Act of 1996. Entusiastene gikk til motangrep med harde midler, og innf°rte blant annet Blue Ribbon Campaign, som innebar at alle som st°ttet fri flyt av all slags informasjon pσ nettet plasserte en logo med et blσtt bσnd pσ hjemmesiden sin. Det er vanskelig σ forestille seg at det noen gang vil bli ordnede forhold nσr det gjelder sensur pσ nettet, men vi synes det var greit σ ta med litt om det, i og med at det viser hva mange nettsurfere er opptatt av. Med andre ord: Et godt eksempel pσ hvordan nettkulturen har blitt.
The Center for Democracy and Technology
HotWired: Cyber Rights Under Attack!
Telecommunications Act of 1996
VTW Focus on Internet Censorship legislation
Det er ihvertfall ingen som lenger skal beklage seg over at Internet er for dyrt σ bruke. For en relativt billig penge kan en fσ den tilgangen en trenger. Om du ikke har behov for σ vµre koblet opp til enhver tid, kan det ofte l°nne seg med et begynnerabonnement. Med dette abonnementet fσr du fem-seks timers tilgang i mσneden, rikelig med tid hvis du bare trenger σ sende post. ╪nsker du derimot virkelig σ vise deg blant gutta, kan du anskaffe deg et "proffabonnement", riktignok langt dyrere enn et begynnerabonnement, men med full tilgang til Internet sσ ofte og mye du bare °nsker.
Vi hadde egentlig ment σ legge en link til Schibsted Netts prisliste, men vi klarte ikke σ oppdrive noen... Synd!
Det har vµrt mye snakk om kj°p og salg pσ Internet. Aftenposten hadde tirsdag 26/3 en artikkel hvor det kom fram en rekke problemer forbundet med Internets σpne "basarer". For eksempel kan programvare hentes ned fra en leverand°r i utlandet, og en fσr tilsendt bankgiro pσ et senere tidspunkt. Pσ denne mσten er det ingen som tar hensyn til at varer skal fortolles, og kunden mσ selv s°rge for at alt er gjort etter reglene. Firmaene som leverer produktene fraskriver seg selvf°lgelig alt ansvar pσ forhσnd, slik at det er kundene som eventuelt fσr problemer.
Visa og Mastercard ble for ikke sσ lenge siden enige om en felles standard for betaling av varer pσ Internet, i samarbeid med Microsoft og Netscape, som er blant Internet-gigantene.
Et engelsk system kalt Mondex er ogsσ blitt pr°vd ut i en tid. Her flyttes pengene virtuelt fra PC til PC uten σ vµre innom kortselskap eller en bank, kort sagt fra lomme til lomme. Pσ denne mσten unndrar de seg kontroll fra myndighetene, bσde statistisk sett og med hensyn til beskatning.
Etter en hyggelig telefonsamtale med Frode Kjos - sivil°konom pσ SN, avtalte vi σ m°te opp pσ Storo mandag formiddag. Vi hadde egentlig ikke helt klart for oss hva vi °nsket σ fσ ut av bes°ket, men vi hadde laget noen notater og sp°rsmσl vi mente kunne vµre av interesse for vanlige d°delige uten altfor stor teknisk innsikt.
Frode var en veldig hyggelig fyr, som mer enn gjerne viste oss hele bygget, med unntak av kjelleren hvor maskinparken befant seg. Denne var topphemmelig, og ingen andre enn teknikerne slapp til der nede.
Han fortalte oss at SN sammen med TelePost (som eies av Telenor) er Norges st°rste Internettilbyder. De har ca 15000 abonnenter hver, bσde privatpersoner og bedrifter, og Schibsted Nett °ker med ca 150 nye abonnenter pr dag. Pσ Schibsted Nett fσr alle abonnenter 5 MB diskplass til rσdighet, hvor de kan legge alt de mσtte °nske, med unntak av porno. Nylig gjennomgikk firmaet en real opprydning hvor de fjernet alle stygge og grisete saker fra "hjemmesidene" til brukerne.
Frode kunne ikke gi noe entydig svar pσ hvorfor bruken av Internet har tatt sσ voldsomt av i det siste, men en av hovedgrunnene er at fordi store bedrifter har satset sterkt pσ det en tid, har folk i sin alminnelighet innsett at de ogsσ kan ha nytte av det. De fleste abonnentene til Schibsted Nett sσ langt er privatpersoner, men den siste tiden har en god del st°rre og mindre bedrifter innsett at Internet kan by pσ store muligheter ogsσ for dem.
Hva sσ med Internet i framtiden? Et av hovedstikkordene var Java, et nytt system som gj°r det mulig σ kj°re programmer over Internet. En vil riktignok ikke kunne bruke dagens analoge telelinjer hvor datasignalene sendes som lydb°lger, men Statnett, str°mleverand°ren i Norge har lagt planer om σ legge fiberoptiske linjer basert pσ lysstrσler langs alle str°mkablene i hele landet. I kombinasjon med Java, betyr dette at en i framtiden vil kunne kj°re alle programmene en trenger fra en maskin som godt kan stσ plassert pσ andre siden av kloden. Dermed kan brukeren n°ye seg med σ bruke en nettverksdatamaskin, en terminal med skjerm, tastatur og harddisk, noe som i lengden blir mye billigere enn dagens selvstendige bokser. Da vil kanskje ogsσ Bill GatesÆ visjon om en datamaskin i alle hjem i hele verden omsider gσ i oppfyllelse?
Trykk
her for mer informasjon om Java fra Sun Microsystems
(klikk for st°rre graf)
Stadig flere nordmenn bruker Internet, og nσ har det faktisk blitt 500 000 av dem. IT-revolusjonen, hvis vi kan kalle den det, har f°rt med seg store omveltninger i samfunnet. Faktum er at to millioner nordmenn har tilgang til en datamskin et eller annet sted, og over en tredjedel av alle nordmenn har til gang til en datamaskin i hjemmet. Denne voldsomme utbredelsen av datamaskiner pσ det norske markedet f°rer jo naturligvis ogsσ til en stigende interesse for Internet. Hele 478 000 nordmenn har faktisk tilgang pσ Internet, og det blir mange flere hver dag.
Aldersmessig er de yngste de hyppigste brukerne pσ Internet, de utgj°r faktisk godt over halvparten. De som bruker Internet minst, er personer over 60 σr, og i midten finner vi folk i aldersgruppen 30-44 som bruker Internet i jobben. Den sist nevnte gruppen er som regel folk som er h°yutdannede og som tilh°rer store bedrifter med god kapital. For disse personene har Internet blitt en naturlig del av hverdagen.
Intenet er en selvf°lge og en n°dvendighet i mange av dagens store bedrifter som har behov for σ holde seg oppdatert, for ikke σ bli utkonkurrert av konkurrentene.
I den siste tiden har det blomstret opp Internet CafΦer rundt om i hele verden, det har til og med kommet noen i Norge, nµrmere bestemt i Troms°, Oslo og Drammen. Internet CafΦ er en noksσ vanlig CafΦ der man betaler en liten sum for σ sitte med Internet i en begrenset tidsperiode. Ordet Internet CafΦ er faktisk litt misvisende, for noen CafΦer ikke har noe annet enn Internet pσ menyen, mens de fleste ogsσ kan tilby vanlig lunch, Cappuchino og annen snadder mens man sitter og koser seg med Internet. Alle CafΦene har egne hjemmesider med informasjon om andre CafΦer, samarbeidspartnere, utstyrsleverand°rer osv. Da vi s°kte pσ Internet CafΦ pσ Internet fant vi hele 302 CafΦer rundt om i verden. Det finnes flest CafΦer in USA, men Internet CafΦene begynner ogsσ σ gj°re seg merkbare i Storbritannia, Europa og Skandinavia for°vrig.
Som vi nσ har sett, har samfunnet blitt mer og mer avhengig av rask tilgang til informasjon. Tidligere, f°r den digitale utviklingen hadde tatt sσ sterkt av, eksisterte ikke dette behovet i like stor grad, men etterhvert som utviklingen skred fram, har vi gjort oss avhengige av konstant oppdatering og tilgang pσ informasjon. Pσ denne mσten har samfunnet begitt seg ut pσ en vei hvor utviklingen kun gσr i en retning - framover. Utviklingen °ker med voldsom fart, og det skal godt gj°res σ hoppe av nσr en f°rst har kommet med pσ karusellen. Da Internet kom pσ markedet helt i begynnelsen, var det kun et utvalgt fσtall som hadde h°rt om det, og enda fµrre som brukte det. Nσ for tiden har sσ og si alle h°rt om det, men fremdeles er det relativt mange som ikke har et klart bilde av hva det er for noe. De som benytter det aktivt, derimot, kan vanskelig se hvordan de kan klare seg uten. For dem finnes det fσ eller ingen veier tilbake.
Interneteksplosjonen er i full gang, og det σ vµre pσ nettet er nµrmest blitt regelen framfor unntaket. Vi nevnt at Internet om ikke lenge vil tilby kj°p og salg i enda st°rre grad enn i dag, og da i kontrollerte former. Banktjenester er pσ full vei inn allerede, og selskaper stσr i k° for σ legge sine tjenester ut pσ nettet. Pσ denne mσten vil folk kunne utf°re mange av sine dagligdagse gj°remσl pσ Internet, noe som vil gj°re livet enda enklere. Fysisk utviklingshemmede har i en tid hatt mulighet til σ gj°re innkj°p via nettet og fσ varene tilkj°rt kort tid etter bestilling. For slike minoritetsgrupper er nettet til enorm hjelp. Innen fσ σr vil vi sannsynligvis kunne bestille videofilmer og underholdningsprogrammer over Internet, og oppleve dem "live" via nettet rett hjem i stua. Vi tror at det kanskje er pσ akkurat dette omrσdet Internet kommer til σ fσ st°rst innflytelse pσ den internasjonale kulturen - innen underholdning og fritidsaktiviteter.
Men hva kommer egentlig til σ skje nσr alle skal nyte godt av Internets muligheter; nσr Internet blir den kanskje mest essensielle delen av folks dagligliv og toger inn i kulturlivet pσ alvor?
"Dommedagsprofetene", Odd Nerdrum med tilhengere, mener at nettet om kort tid vil vµre overbelastet, og at det f°r eller siden vil kollapse fullstendig. Vil det medf°re et kulturtap, eller vil det vµre som σ l°fte en b°r av menneskers skuldre? Pσ den andre siden av diskusjonen har vi visjonµrene som forteller hvor fint det vil bli nσr alle pσ hele jorda er knyttet opp mot nettet. Mulighetene stσr i k°, og det finnes bokstavelig talt ikke grenser for hva man da vil kunne utrette. Disse visjonµrene tar imidlertid ikke i betraktning at en sσ utstrakt bruk av nettet utvilsomt vil f°re med seg problemer bσde nasjonalt og internasjonalt. Vil for eksempel rasefordommene begynne σ florere som aldri f°r? Eller vil det f°re til en °kt gjensidig forstσelse mennesker imellom? Selv i dag er det vanskelig, for ikke σ si umulig σ si hva som foregσr i det skjulte pσ nettet, langt mindre hva som vil finnes der i framtiden.
Hva vil sσ utstrakt bruk av Internet helt sikkert f°re til? Det vil i alle fall bli atskillig billigere σ kj°pe og eie en personlig datamaskin, Enklere nettverksdatamaskiner vil med all sannsynlighet ta over for PCen, og det vil bli en eksplosjonsartet vekst blant brukerne pσ Internet. Dette kan i sin tid f°re til at folk samler seg i etniske grupper, og rasismen begynne σ florere for fullt. Eller kanskje nettet vil bli et medium som sprer forstσelse mennesker imellom. Ingen kan si noe sikkert.
Hvis vi ser pσ forholdene slik de er i dag, har Internet for mange (heldigvis et fσtall i den store sammenhengen) fσtt samme status som TV'en har for de fleste andre av oss. Internet har blitt en altfor viktig del av livet deres, og omgangen med vennene har forandret form og blitt til meldingsskriblerier via nettet. Hvis dette er malen for hvordan vi skal oppleve Internet i fremtiden, skal det ikke mye fantasi til for σ skj°nne at dette vil utvikle seg til en sosial krise av enorme dimensjoner. For σ vµre helt µrlige, har vi riktignok liten tro pσ at folk vil godta en slik total omstrukturering av samfunnet. Til det finnes det altfor mange skeptikere. Mennesker er tross alt skapninger med et medf°dt behov for σ vµre i kontakt med andre, det holder ikke σ sitte ensom pσ et svett lite rom og skrive digitale beskjeder pσ tastaturet til krampa tar en. F°r eller siden vil noen komme til σ si stopp. Hvis ikke noen gj°r det, vil nettet kanskje komme til σ bryte sammen som forutsagt, og f°lgene vil kunne komme til σ bli katastrofale. Verden har aldri noensinne hatt et sσ unikt kommunikasjonsmedium som Internet, men det betyr ikke at vi beh°ver σ la det styre livet vσrt. La oss heller benytte det pσ vettugt vis, og vise at vi er modne mennesker som utmerket godt klarer σ skille mellom cyber-verdenen og den virkelige og langt mer innholdsrike virkeligheten!
Linken under viser til The Internet Declaration of Independence, hvor alle nett-gµrne kan signere med navn. Ved σ signere vedgir du at Internets befolkning skal fungere som en uavhengig stat pσ lik linje med alle andre land. Forskjellen er at Internet er et anarki, og at folk i denne "staten" kan gj°re stort sett som de vil uten at noen kan oppspore dem.
The Internet Declaration of Indepence
Oppgaven er skrevet av:
Takk til:
